Fabry, ernæring og livsstil

Av Mette Borre, klinisk dietist med spesialisering innen mage- og tarmsykdommer.

Ved kroniske sykdommer som for eksempel Fabry kan tretthet og mangel på energi prege hverdagen.

Et godt kosthold og fysisk aktivitet gir energi og styrker kroppen for en bedre hverdag, og er viktig for å kunne beholde vekt, funksjonsnivå, styrke og forbedre livskvaliteten. Vi vet egentlig dette, og selv om det vi spiser påvirker helsen vår, glemmer vi det ofte i hverdagen. Men hvordan påvirker kostholdet faktisk kroppen vår? Finnes det spesielle matvarer som egner seg godt til å gi mer energi og økt velvære? Og er det mulig å tilberede sunne retter og få mer aktivitet i en hverdag der kronisk sykdom påvirker kroppen?

Sykdom og behandling kan gjøre det utfordrende å få til daglig mosjon. Når behandlingen eller eventuelt et sykehusopphold er over for en periode, kan det være vanskelig å finne energi til å være fysisk aktiv. Samtidig kan behandling og redusert fysisk aktivitet føre til nedsatt appetitt og utilstrekkelig inntak av energi, næringsrike råvarer og protein, noe som kan forverre følelsen av tretthet og redusert overskudd. Fysisk aktivitet og mosjon har en generelt positiv effekt på helsen din, vekt, muskelmasse, tretthet og humør, og det er dokumentert at personer med kroniske sykdommer som trener, øker sin styrke gjennom trening. Det er også vist at trening kombinert med økt proteininntak er effektivt for å forbedre muskelmassen. Det kan være lurt å utarbeide et treningsprogram sammen med en fysioterapeut. Ved Fabry finnes det fordeler både fysisk og mentalt ved å være fysisk aktiv, men det bør utøves fysisk aktivitet med en viss forsiktighet. Hvor mye det er mulig å være fysisk aktiv, avhenger helt av situasjonen og den enkeltes kapasitet. Hvis du er usikker på hvilken type aktivitet og hvor mye som er bra for deg, anbefales det å spørre på sykehuset eller rådføre seg med lege. HUSK, litt trening og fysisk aktivitet er bedre enn ingenting. 
 

Middelhavsdietten med sunne oljer, nøtter, mandler, fisk, fersk frukt, grønnsaker og belgfrukter er godt kjent og veldokumentert, og anbefales ofte til personer med kroniske sykdommer. Innholdet i denne kostholdstypen ligner på det vi kaller et antiinflammatorisk kosthold, samt de nordiske kostrådene. Så langt finnes det ikke vitenskapelige studier som kan underbygge hvilken kostholdsform som kan anbefales til personer med Fabry sykdom. Mye tyder imidlertid på, at det oksidative stresset og inflammasjonen som kan sees hos personer med Fabry kan reduseres ved å spise sunt og variert, spesielt etter prinsippene i Middelhavsdietten og/eller følge de nordiske kostrådene. I Middelhavsdietten er det særlig fokus på sunne oljer og de beskyttende stoffene som finnes for eksempel i olivenolje. Disse stoffene kalles polyfenoler og finnes også i rapsolje, frukt, grønnsaker, sjokolade, nøtter, mandler og grønn te. 

Samtidig vil det kostholdet vi kjenner som "Western Diet", med høyt innhold av for eksempel storfekjøtt og margarin, enkelte planteoljer, bearbeidet kjøtt, kjøttpålegg, hvitt brød, mye pasta og hvit ris, kaker, sukker, godteri, ferdigretter, frityrstekt mat, fastfood, ultra-bearbeidede matvarer, brus og overdreven alkoholbruk påvirke kroppen, sammensetningen av tarmbakterier og inflammasjon i negativ retning.