Kosthold og mage-tarmsymptomer

Inspirasjon til en god hverdag og livskvalitet til tross for mage- og tarmsymptomer.

Av Mette Borre, klinisk dietist med spesialisering innen mage- og tarmsykdommer.

Personer med Fabry kan få symptomer fra for eksempel nerver, nyrer, hjerte og mage-tarmkanalen.  Denne artikkelen omhandler ernæring og mage-tarmfunksjon for deg med Fabry sykdom. 

Mat skal være smakfull, variert og en glede å spise. Riktig ernæring er viktig, gir energi og styrker kroppen. I livet med sykdom kan tretthet, og mangel på overskudd til å lage spennende retter få mer plass enn det som er ønskelig. Hos personer med Fabry sees symptomer fra mage-tarmkanalen i form av endret avføringsmønster, forstoppelse, diaré, oppkast, oppblåsthet og økt gassproduksjon. Mage-tarmsymptomer gir redusert livskvalitet, da de påvirker hverdagslivet.

Det er ikke alle med Fabry, som får symptomer fra mage-tarmkanalen, men det anslås basert på studier at omtrent halvparten opplever disse problemene. Vi kjenner til lignende symptomer fra tilstanden som kalles irritabel tarm, som rammer 10–20 % av befolkningen. Ved irritabel tarm finnes det ved undersøkelser ingen forandringer i tarmen, mens årsaken til mage-tarmsymptomer ved Fabry er en annen.

Når du har Fabry sykdom, som skyldes en genfeil, vil kroppen din ikke produsere tilstrekkelig av et bestemt enzym, som normalt bryter ned og skiller ut avfallsstoffer fra cellene. I stedet hoper disse stoffene seg opp i kroppen, noe som gjør at kroppens organer inkludert mage-tarmkanalen og dens funksjon, endres. Ved Fabry produserer kroppen ikke nok av enzymet alfa-GAL, eller enzymet fungerer ikke som det skal. Dette fører til opphopning av et fettstoff som kalles GL-3 eller Gb3 (står for globotriaosylceramid, uttales ‘glo- bo-tria-o-syl-ser-a-mid’) i cellene på innsiden av mage-tarmkanalen, som vil påvirke mage-tarmkanalens normale funksjon. 

Akkumulering av GL-3 kan gi plagsomme symptomer i fordøyelsessystemet, medføre langsom tømming av mat fra magesekken og langsom passasjetid av mat gjennom tynntarmen. Deretter føres avføringen langsomt gjennom tykktarmen. Det kan også være risiko for at næringsstoffer fra maten ikke absorberes i tynntarmen, og dermed risikerer man å gå ned i vekt. Det finnes derfor en forklaring på symptomer som skyldes selve sykdommen, men ulike matvarer kan også påvirke og øke mageubehag.

Maten vi spiser består av protein fra kjøtt, fisk, fjærkre, egg, meieriprodukter og tørkede belgfrukter, fettstoffer fra olje og smør, samt karbohydrater fra brød, mel, gryn, ris, pasta, poteter, frukt og grønnsaker. En del av karbohydratene er ufordøyelige (kalles fiber), det vil si at de ikke løses opp i tynntarmen vår og sendes videre til tykktarmen. En del av fibrene omtales også som fermenterbare karbohydrater med betegnelsen FODMAPs. I tykktarmen brytes fibrene og de fermenterbare karbohydratene ned av de mange tarmbakteriene. Vi kan ikke unnvære fiber, og normalt er de gunstige for tarmfunksjonen vår. Ved Fabry kan de fermenterbare karbohydratene forverre de typiske symptomene som magesmerter, varierende avføringsmønster og plagsom luftutvikling. Det er ikke farlig, men plagsomt.
 

• Tidlig metthetsfølelse
• Kvalme og oppkast
• Luft og oppblåsthet
• Magesmerter eller mageubehag
• Endret avføringsmønster, for eksempel diarré
• Forstoppelse eller treg mage

Forskning har vist at personer med Fabry påvirkes av fermenterbare karbohydrater, og at dette kan forverre ”mage-tarmsymptomene” men samtidig er det også vist, at kostendring /diett kan redusere eller påvirke symptomene i riktig retning.

Tarmen påvirkes også av måten vi lever på, dvs. vår hverdag og livsstil. Har man en sensitiv tarm, reagerer vi sterkt på stress, hektiske perioder og bekymringer, for eksempel knyttet til sykdom. 

Tarmen kan derfor reagere med smerte, ubehag, oppblåsthet eller endring i avføringen.  

Det er ikke mulig å fjerne alle negative faktorer på én gang, men bare det å være bevisst på dette, kan være til hjelp for deg. 
 

Studier blant personer med irritabel tarm viser at et kosthold kalt Low FODMAP-diett kan redusere mage-tarmsymptomer. Det samme kostholdet har også vist seg å redusere symptomer hos personer med Fabry sykdom. Dietten kan være utfordrende, men selv en mindre eller moderat kostholdsendring kan hos noen redusere symptomene. Den moderate varianten kalles Low FODMAP Simple. For andre kan det være nødvendig å begrense flere matvarer. Det viktigste er å finne en måte som gjør det så enkelt som mulig for deg og din familie. 
 

Eksempler på matvarer som danner luft, er helt vanlige matvarer som tørkede belgfrukter, for eksempel kikerter og soyabønner, men også rugbrød, lyst brød, pasta, løk, hvitløk, blomkål, jordskokk, eple og pære kan gi symptomer. Disse inneholder alle såkalte fermenterbare karbohydrater (FODMAPs). 
 

FODMAP uttales fonetisk (FÅTMAP) og ikke FOODMAP. 

En lav FODMAP-diett handler om spesifikke karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen, men som i stedet brytes ned av bakterier i tykktarmen.

FODMAP er en forkortelse som dekker følgende ord:
Fermenterbare – betyr at karbohydratene brytes ned av bakterier i tarmen.

Oligosakkarider – er en betegnelse for karbohydrater med mellom to og opptil 10 molekyler (enheter).

Disakkarider – er en betegnelse for karbohydrater som består av to sukkermolekyler. 

Monosakkarider – er en betegnelse for karbohydrater som består av et enkelt sukkermolekyl. 

And – står for OG, så på norsk burde FODMAP egentlig hete FODMOP. 

Polyoler er en betegnelse for sukkeralkoholer.

Diett er et svært godt verktøy for å få fokus på hvilke matvarer som gir symptomer, og den gjennomføres over en begrenset periode dvs. 4–6 uker. Dietten er krevende, men man merker ofte rask lindring av symptomer dersom dietten har effekt for deg. Etter de 4–6 ukene anbefales det å reintrodusere de ulike matvarene, men kun gradvis og én matvare om gangen. I denne artikkelen er det ikke mulig å gå i dybden på dietten.

Det kan være en god idé å ha kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog som kan veilede deg i dietten.

Tabellen nedenfor viser matvarer med høyt innhold av FODMAPs.

Noen matvarer, for eksempel vannmelon, inneholder ulike typer FODMAPs.

Noen matvarer har et høyt innhold av FODMAPs, som for eksempel løk, mens andre har et moderat innhold, som asparges, og kan derfor spises i moderate mengder. Det varierer hvor mange matvarer man reagerer på, men mengden av den enkelte matvaren er avgjørende. Det vil si at du sannsynligvis kan spise en liten mengde løk i en rett, men ikke en hel løk, eller at du kan spise et halvt eple uten problemer, men ikke et helt eple. Over tid vil du sannsynligvis finne ut om enkelte matvarer påvirker tarmen din mer enn andre, slik at du ikke trenger å følge en streng diett. Erfaring viser at løk og hvitløk påvirker tarmen hos mange med sensitiv tarm.

Dietten handler kun om karbohydrater, og derfor er det tillatt å spise proteinholdige matvarer som kjøtt, fisk, fjærkre og egg, men det anbefales å redusere inntaket av tørkede belgfrukter. Fettstoffer kan også spises, men personer med sensitiv tarm kan reagere på store mengder fett i maten. Listen over matvarer du kan spise på lav FODMAP-dietten er heldigvis lang, spesielt hvis du inkluderer råvarer som kan spises i begrensede mengder. Noen utvalgte eksempler på matvarer du kan spise er havregryn, små mengder hvetebrød, appelsin, ananas, banan, blåbær, agurk, brokkoli, gulrot, sellerirot og grønne bønner. De angitte mengdene er de som forskerne ved Monash University har testet, og som du kan innta per måltid uten å få symptomer. Monash University oppdaterer kontinuerlig sitt datagrunnlag for egnede og ikke-egnede matvarer. https://www.monashfodmap.com/.

(Muscogiuri et al, Diet and Physical Activity in Fabry Disease: A Narrative Review Nutrients 2024, 16, 1061). 
(Gugelmo et al, Gastrointestinal Manifestations and Low-FODMAP Protocol in a Cohort of Fabry Disease Adult Patients, Nutrients 2023, 15, 658. https://doi.org/10.3390/nu15030658).
DSGH, retningslinjer for IBS Microsoft Word - IBS.docx.
https://www.monashfodmap.com/.

Mette er dansk, klinisk dietist og spesialist på ernæringens betydning for tarmfunksjonen. Gjennom sine aktive år innen feltet har hun blant annet vært forfatter og medforfatter til flere lærebøker, og har sammen med leger utarbeidet danske retningslinjer og artikler for behandling av forstoppelse og irritabel tarm. I tillegg er hun en aktiv foreleser for både pasienter og helsepersonell, og er ofte å se på TV, i aviser og magasiner med gode råd for et utfordret mage- og tarmsystem.